Røykeslutt- og postkassesuksess

Kampanjen var et samspill mellom det digitale og analoge. Det ble produsert humoristiske snus- og røykeslutteprodukter som «Snusbåndet» og «Siggstrikken». Produktene kunne en selvsagt bestille på nett og plukke opp i postkassen. Dette viste seg å være en suksess.

Slutt på skremselspropaganda

Per Høj har jobbet med Helsedirektoratet og snus- og røykesluttkampanjen i flere år. De har positive resultater og ser nå at kampanjene har hatt effekt. Sverre Midttun, konsulent i Per Høj, mener de nå sitter igjen med «den harde kjerne» av potensielle sluttere. Derfor har de prøvd å finne nye veier for å få dem til å slutte.

– Du kan si vi har drevet med skremselspropaganda de siste årene, men nå sitter vi igjen med dem som har sett alt av røykesluttkampanjer som baserer seg på skremsel. Så nå har vi prøvd en annen måte å få dem til å slutte på, forteller Sverre.

Ideen «Stopptober» baserer seg på et konsept fra England, og at kampanjen dreier seg rundt en sluttmåned kontra én sluttedag. Undersøkelser har vist at om  en kommer gjennom de første 28 dagene uten røyking femdobles sjansene for å klare å slutte. Med dette som utgangspunkt fikk Per Høj frie tøyler til det kreative arbeidet.

– Vi fikk frie tøyler til å finne kule måter å få folk til å slutte på, og vi ville motivere til og skape en røykesluttbevegelse sier Sverre.

Kreativ leder Øyvind Waage skyter inn:

– Vi ville også fortelle røykerne at de hadde noen tunge uker foran seg, og mye av kommunikasjonen ble basert på at det ville bli mange gretne sluttere rundt omkring. Det var da vi kom opp med alle disse produktene som ble en «snakkis» i sosiale medier.

Postkassen som kanal

Som en del av kampanjen ble det produsert en rekke spesielle røyk- og snusesluttprodukter som blant annet «Snusbåndet», «Siggestrikk» og en button som fungerte som en lisens for å oppføre seg gretten. Dette var gøyale «give aways» som en kunne bestille til seg selv eller til venner som vurderte å slutte, og få produktene i postkassen – helt gratis.

– Produktene var i virkeligheten helt ubrukelig, men vi ville banke inn «Stopptober» og få det inn i bevisstheten til folk. Snusbåndet er det du ser dummest ut med, og den fikk mest fart i sosiale medier. Det ble sendt ut 3000 snusbånd på to timer, så vi burde bestilt mer, ler gjengen i Per Høj.

Kampanjen skapte mye engasjement, og de tror samspillet mellom å ha en analog og digital kampanje utgjorde forskjellen:

– Det er den gode ideen som teller, om det funker eller ikke. For vår del var det viktig at for eksempel snusbåndet fantes fysisk. Jeg tror det var viktig for spredning av videoen og at du faktisk kunne bestille det. Det hadde nok ikke funket like bra om det ikke eksisterte fysisk.

Å ta i bruk postkassen og DM som en del av en kampanje kan være effektfullt, mener gjengen i Per Høj:

– Postkassen er veldig personlig, så du må ha en grunn til å «være» der, men det kan være effektfullt å kombinere digitale kanaler og postkassen som kanal. Du må ha en ide eller et konsept som passer for at du kan spille på postkassen – og huske at det er en faktisk person du skal treffe der. I tillegg er det viktig at du gjør det enda smartere og bedre, ved å gjøre det personlig og et konsept som folk er opptatt av.